Store Smørskredtind

Høgde: 1631 moh.
Tid: 4,5 timar til toppen (2,5-3 t.frå Patchellhytta)
Lengd: 5 km til toppen
Stigning: 1556 m

Rundtur:
Start: Skylstadbrekka frå Skylstad i Norangsdalen. Slutt: Via Langfonndalen på Urke

Utstyr:
Hjelm, ta med tau for å vere trygg

Merksam på:
Steinsprang. Vestegga kan vere sleip og glatt. Hald deg i høgda på vestsida av elva ned Langfonndalen.

Fin pausestad:
Patchellhytta der du kan koke deg kaffi og slå av ein prat med andre turgåarar.

Særpreg:
Mykje og utsett klyving.

Krydder:
Legg inn eit stopp ved Lygnstøyslsvatnet.

Gå frå Patchellhytta, opp på ryggen og i steinura opp mot Vestegga. Her er det ingen markert sti. Klyv til venstre for Vestegga, vel sti etter terrenget og følg små vardar undervegs. Hald deg på høgre sida av snøen i topp-partiet og klyv til varden. Du kan gå same vegen ned. Men vi valde ein rundtur og gjekk ned på sør-austsida. Også her må du lese terrenget, velje dei beste rennene, nokre vardar undervegs. Sikt på starten av steinura, og følg ura ned i dalen.

Stien frå dalen og ut til kanten av fjellet, er lite tydeleg og ligg litt i høgda. Her er det lett å gå feil. Stien dei siste 700 moh. er derimot tydeleg og merkt med måling gjennom skogen til du kjem ned på utmark. Følg grasvegen langs marka og ut på bilveg tilbake til Skylstad.

Vi bestemte oss for å møtes på Patchellhytta lørdag kveld. Vi booket oss rom via det nye online-systemet til DNT, men mistet de fleste rommene fordi vi ikke kom innen kl.19. Det ordnet seg fint med madrasser rundt om på hytta. Vi fikk tid til en middag sammen, gå igjennom turen og bli litt kjent, noe som var veldig nyttig og ikke minst, kjempehyggelig:)

Lørdag morgen våknet vi til skyfri himmel og begynte å gå kl.0810. Oppi sida ser vi skodda ligger nedi dalen. Det var magisk å få en så flott start på dagen og turen. Utsikten er fenomenal allerede oppe på ryggen, før man starter på selve Vestegga. Vi tok oss god tid til å nyte naturen og få i oss mat og drikke. Vi delte oss inn i mindre grupper som skulle ha ansvaret for hverandre når vi nå startet på klyvingen. Det var kun jeg og Birgitte som hadde gått turen før så det var mange som var litt spente på hva som ventet rundt hjørnet. Her er det om å gjøre å finne riktig renne. Vi fant den kjapt denne gangen, takket være gode varder som har blitt laget de siste årene. Steg for steg og med fullt fokus gikk klyvingen suverent for alle. Det var fantastisk å komme på toppen. Utsikt i alle retninger og knapt et vindpust. For en dag!

På toppen var det på med kjoler, og vi brukte god tid til å knipse bilder. Selve toppen er ikke veldig stor, så her er det om å gjøre å være gode venner og smyge seg pent forbi hverandre. Så var vi klar for retur.  Vi hadde ikke endelig bestemt oss for om vi skulle gå ned samme vei, eller om vi skulle gå en rundtur via Nordre Smørskredtind. Vi ble enige om å prøve oss på runden og startet returen ned på sør-østsida (samme start som ned Langfonndalen).

Det er mye stein på dette fjellet, så det gjaldt å holde like bra fokus på vei nedover. Da vi kom ned til breen, var vi litt usikker på hvor vi skulle krysse den. Vi valgte til slutt helt unngå breen, gå på nedsiden og så opp igjen. Det gikk veldig fint, og vi kom opp i skaret hvor man følger ryggen mot vest opp til toppen av Nordre S. Nå var det flere som kjente på varmen og at vannflaskene begynte å tømmes. Vi kom oss opp og var superfornøyde med å ha besteget en ny topp. Her hadde ingen av oss vært før. Veldig gøy å se fjellene fra nye perspektiv. Returen fra Nordre Smørskredtind var lettere enn å gå ned Vestegga, så vi var enige om at det var et godt valg. Vel nede ved Patchellhytta delte vi lag. Noen hadde bilen sin på Stranda, andre på Skylstad og Birgitte og Sissel valgte å bli igjen på hytta en natt til for å gå på Slogen dagen etter.

Vi hadde en fantastisk dag i fjellet med sol fra start til slutt. Det var suverent gruppesamhold og vi har fått mange nye turvenner. Takk for kvinnefellesskapet vi har, det er unikt!

Til slutt må vi gratulere Irina Sævik med å ha besteget alle Seven Summits Sunnmøre – fotturer. Hurra for Tindedronningen!

Foto: Hilde Maria Nicolaisen og Birgitte Fondevik